Etiske prinsipper for terapeuter tilsluttet Anima-Senteret

Sist revidert 10.08.2007

Forord

Hensikt

Disse prinsippene er utformet i den hensikt at de skal

• Tjene som støtte for terapeuter i forhold til etiske spørsmål
• Beskytte klienter mot uhensiktsmessig og/eller skadelig intervensjon
• Anvise normer for etisk og faglig forsvarlig samspill mellom terapeuter og eventuelt annet personell
• Skape og opprettholde tillit til Anima-Senteret. 

Prinsippene er bindende for alle partnere av Anima-Senteret. Styret har en prosedyre for å undersøke og ta stilling til klager på medlemmers praksis. De etiske prinsippene vil være grunnlaget for vurdering av klagen. Det vil tas hensyn til de etiske dilemmaene som kan ha oppstått, og de prioriteringene den aktuelle partner har gjort under den etiske beslutningsprosessen.

Etiske prinsipper

1. Terapeutens oppgave

En terapeuts oppgave er å fremme menneskelig vekst, enten dette skjer i terapi, veiledning eller undervisning, individuelt eller i gruppesammenheng.

2. Terapeutens kompetanse         

Terapeuten innretter sin virksomhet slik at han/hun ikke kommer i strid med norsk lov.

En terapeut påtar seg kun oppdrag han/hun vet, eller bør vite at han/hun har den nødvendige kompetansen for. Hvis terapeuten likevel i løpet av den terapeutiske prosessen innser sine begrensninger, henviser han/hun klienten til en annen profesjonell, eller etablerer et samarbeid med en annen/andre profesjonell(e). Dette innebærer en ny avtale (kontrakt) med klienten. Hvis terapeuten velger å fortsette med klienten, krever dette at han/hun sørger for å bedre sin kompetanse, for eksempel gjennom ekstra veiledning.

Terapeuten markedsfører seg ikke på måter som er egnet til å villede.

For å opprettholde og styrke terapeutstandens faglige og etiske nivå sørger den enkelte terapeut for å få nødvendig praksis, veiledning og oppfølging. Praktiserende terapeuter tar derfor regelmessig opp sitt arbeid med en veileder og innen senterets gruppe.

3. Taushetsplikt

Terapeuten opptrer lojalt i forhold til klienten og overholder taushetsplikten. Taushetsplikten gjelder også i forbindelse med veiledning.

Opplysninger som terapeuten får ellers i sin virksomhet, behandles med diskresjon, også når dette ikke direkte omfattes av hans/hennes taushetsplikt. Personer som for øvrig er tilknyttet eller involvert i terapeutens virksomhet, pålegges de samme krav om taushetsplikt.

Når terapeuten opptrer som gruppeleder sørger han/hun for at gruppemedlemmene forplikter seg til å ivareta taushet om det som skjer i gruppen.

Uten hinder i taushetsplikten skal terapeuten av eget tiltak gi opplysninger til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. Lov om barnevernstjenester § 4-10, § 4-11, § 4.12.

Bare klienten kan gi samtykke til at opplysninger undergitt taushet kan gis til andre.  Men i ekstreme situasjoner der klienten kan representere en vesentlig fare for seg selv eller andre, må klienten bli gjort oppmerksom på at taushetsplikten kan bli brutt.

Når terapeuten ønsker å bruke informasjon og stoff fra sitt klientarbeid til undervisning eller forskning, knyttet til et bestemt kasus, innhentes klientens samtykke, og anonymitet ivaretas.  Ved opptak av klienter på lyd- eller videobånd kreves klientens skriftlige samtykke. For mindreårige kreves skriftlig samtykke fra foresatte/verge.

4. Forholdet til klienten

Terapeuten lager en klar avtale med sin klient (sted og klokkeslett, timepris, avbestilling, ferier). Terapeuten redegjør også for sin taushetsplikt og dokumentasjonspraksis, samt prosedyre for eventuell klage.

Terapeuten er personlig ansvarlig for å følge opp sin del av avtalen (kontrakten) han/hun har inngått med klienten(e).

Terapeuten erkjenner at doble relasjoner med klienter (for eksempel terapeut/venn, terapeut/nabo, terapeut/kollega, terapeut/hovedlærer, terapeut/partner, terapeut/slektning) kan forringe den profesjonelle dømmekraften, og vil derfor søke å unngå slike relasjoner. Dersom det er umulig å unngå en slik dobbel relasjon, er det viktig at terapeuten tar forholdet opp til jevnlig veiledning.

Terapeuten vurderer saken nøye før han/hun inngår en terapeutisk relasjon med en klients partner eller nære familie.

Terapeuten skal ikke misbruke sin stilling ved å utnytte klientens tillit.  Ingen form for utnyttelse av klienten skal forekomme, verken økonomisk, seksuelt, emosjonelt, religiøst, eller på andre måter. Terapeuten erkjenner det ansvaret han/hun fortsatt har for relasjonen til en klient etter at det profesjonelle oppdraget formelt er avsluttet.