Terje

episode 35

Adventstid og rundvask

På skolen var det ekstra trivelig nå like før jul.  I tegnetimene tegna de julekort.  Ja, det hendte nå og da at de fikk bruke av andre timer også.  Og så øvde de på skuespill de skulle ha på juletrefesten i mellomjula.  Det var spennende.  Når en øvde på skuespillet fikk en på en måte være en annen den det en egentlig var.  I år skulle de ha en sketsj som het "En skoledag i gamle dager".  Der ble det visst slik at læreren skulle spille lærer. Og elevene skulle spille elever.  Peder skulle være en som ikke hadde lært leksa si og som derfor skulle få smake "Mester Erik".  Slik var det i gamle dager, en kunne bli slått med bambusstaven "Mester Erik" viss en ikke kunne leksene sine.  Heldigvis var det ikke slik nå.  

Men enda mer spennende var skuespillet om Vangsgutane som læreren hadde satt sammen fra en tegneserie.
Det var så fint et landskap vangsgutane bodde i.  Peder hadde fått låne et julehefte av Hans. Det handla bare om vangsgutane og Laris.  Det var skog der, og det var fin kvit snø, og de gikk på ski  innover i skogen.  
Peder kunne ha tenkt seg å være i et slikt landskap.  På Frøya var det ikke noe skog, bare ei rog her og der og  noen plantefelt med gran og furu..  Og ikke ikke så det ut til å bli snø til jul heller.

Peder skulle spille Laris.  Laris var umulig og et troll som de andre var redd.
Men han hadde det ikke så greit heime, han Laris.  
Det var forresten en gutt på skolen som minte om Laris.  Kristian minte litt, tekte Peder.  Han kunne være farlig når han blei sint.  Da kasta han  stein.

Peder undra litt på hvorfor læreren hadde bedt ham være Laris.  Hvorfor ikke bruke Kristian?   Kristian skulle i stedet spille en av vangsgutane, og vangsgutane var skikkelige gromguta begge to. 
 
Å spille Laris var på en måte ganske rart også. Som å krype inni ham og få kjenne på kroppen hvordan  han følte seg.  

- Kanskje jeg skal bli skuespiller når jeg blir stor? tenkte Peder da han var på heimveg etter å ha øvd på Vangsgutane.

Heime var det bare rot.  Mamma Marie hadde rundvask.  Ho hadde Jensine til å hjelpe seg. Slik var det alltid  like før jul.    Mamma Marie og Jensine sto på stoler og krakker og hang nesten oppetter veggene og skapa for å nå fram med vaskefilla.  Rart at de ikke ramla ned.  Det hendte forresten somtid.  Og på golvet var det sølepytter av  vaskevatn nesten  overalt. Dette var de verste dagene Peder kunne tenke seg.  
- Men så blir det så mye triveligere etterpå, trøsta mamma Marie.

Terje syntes visst også det var lite trivelig med rundvask..  Han ble glad da han fikk se Peder og strøk seg langs leggen hans.

- Hva skal vi finne på når det er slikt rot inne, Terje? spurte Peder 
-  Vindu og dører står oppe så det blir gjennomtrekk og kaldt også.  

Men Terje hadde ikke noe svar på det.  Han hadde ligget og sovet på ei pute på benken på kjøkkenet, inntil de tok både puta og benken og han måtte hoppe ned.  Han hadde sett fornærma på Jensine som vippa han ned, men det hjalp ikke.
Jo, han var enig med Peder i at dette var utrivelig.  Han strekte seg så lang han var for å få bort stølheten etter søvnen.

- Vi går på arbeidsrommet og tegner julekort, sa Peder.  

Ja, det var nå ikke det Terje hadde mest sans for.
Han kjente forresten at han var sulten og jamsa mot Peder.
- Mjæææææææo, skreik han.
- Har du ikke fått mat i dag eller...? sa Peder.  Terje visste at det lå fisk nedi kjelleren rett under arbeidsrommet. Han kjente det på lukta. 
Pappa Ingebrigt hadde vært ute og trekt ruser i morrest.    Det visste Peder også. Han gikk ned i kjelleren og fann noe avskjær fra fisken som Terje fikk.

Og nå tegna han et julkort med nisse som kom  gående på ski gjennom skogen, med sekken på ryggen og en stav.  Det skulle han sende til Odd som hadde flytta inn til far sin i Orkdalen. Han hadde alt fått julekort fra Odd. Der fortalte Odd at han gikk på ski  gjennom skogen når han skulle til skolen.  Kanskje var skogen til Odd slik som skogen i juleheftet med vangsgutane?  Det kunne han skrive til Odd og spørre om, kanskje?
Det var ikke helt enkelt å få til Nissen, han vart ikke slik Peder hadde tenkt seg.  Han tok fram bladet der julenissen som  Arne, han som var gift med søtera til Hans, hadde tegna.