Terje

episode 34

Gull i sildkassene?

Terje reiste seg og strekte seg så lang han var.  Peder satte ham på fanget og strøk han.  Det likte Terje og begynte å male.
- Hadde det ikke vært greitt å finne gull, Peder? spurte Hans plutselig.
- Jo, svarte Peder, men da må vi vel til Amerika, da.  Det er vel der de graver etter gull. 

- Det er så veldig mange sildkasser som står stabla nede på kaia etter at de fremmede båtene kom.  Kanskje gullet er gjømt der, fortsatte Hans.
Terje reiste seg brått og spissa ørene.  Det så ut som han reagerte på det Hans sa, men det var  lyden av ei mus som sprang rundt hushjørnet han hadde hørt.
- Vi går ned på kaia og leite etter gull, fortsatte Hans.
- M-m-m-m, låt det fra Terje, han brydde seg ikke mer om musa, men ville gjerne bli med Hans og Peder, hva de nå fann på.
- Trur du at det verkelig er gull i kassene? undra Peder.
- Trur og trur, svara Hans. - Æ hørt berre at  heile den norske gullbeholdninga er på tur fra Oslo og tyskerne.  
De gikk ned på kaia,.  Hans klatra opp for å få fatt i de øverste kassene.  Peder gjorde det samme.  De flytta på dem, lempa de øverste ned for å sjå inni kassene.  Til slutt sto det igjen en fire - fem sildkasser som de ikke hadde sett inni.

Da sto plutselig Gottlib der, det var han som åtte sildkassene.  Det var han som åtte Solkverv også. 
- Leiter dere etter noe, guta? spurte han.  Gottlib var en trivelig kar som ikke blei så fort sint.  Terje kjente også Gottlib og strøk seg langs beina på ham.
Peder vart helt stille og så ned.  Hans, som kjente Gottlib best, vart rød i ansiktet og stamma.
- Vi leiter etter - etter - etter.........
Han kom ikke på noen skikkelig dagligdags å leite etter i farten,  men han syntes han måtte si noe de leita  etter.
- etter - etter- gullklompa, datt det ut av ham.
Gottlib brast i latter.  Ja, det skulle dere nok gjerne ha funne, sa han og vart med ett helt alvorlig.
- Nei, det er nok ikke gull i sildkassene mine, sa han.  Hvordan kom de til å tenke på gullklompa da, guta?  Han så litt tankefull ut.  
- La tanken på gull være en hemmelighet, sa han så ,  - ikke fortell det til andre.  He?
Både hans og Peder nikka ja til det.
- Nei, ser dere, sa Gottlib, i kassene mine har det vært sølv.
- Har det ? sa Peder.
- Ja, sa Gottlib, havets sølv.
- Å, sa Hans, du mener sild , ja.
- Æ regner med at dere stabler opp kassene etter dere, sa Gottlib.

Og det var klart de måtte gjøre.  De jobba med stablinga til de var helt svette begge to.  Men Terje så de ikke mer til.  Han var lei av hele gulleitinga og var gått heim for å ta seg en lur under svartkomfyren.