Terje

episode 33

9. april

- Hitler, sa de. -Tyskere.  - engelskmenn.  De store motorbåtene "Solkverv" og "Urbanus" ankra opp på bukta etter bytur.  Men de var ikke helt lik seg.  De var blitt så fine.  De hadde fått det norske flagget mala på rekka. Det var omtent som om de var pynta til 17.mai.  Men pappa Ingebrigt fortalte at det var fordi de var tatt ut til nøytralitetsvakt.  Båtene skulle være med å vokte landet så ikke fremmede kom inn til kysten og la miner.

Hos lensmannen hadde de radio.   Det hendte at Peder var med Hans heim på lørdag ettermiddag for å høre barnetimen. 

Men nå var Hans så urolig.  Han snakka om krigsskip som skaut med kanoner og om fly som sleppte bomber.  Hans hadde hørt dette i radioen og han hadde også hørt de på lensmannskontoret snakke seg imellom at det ville bli krig.

9.april var Hans helt kvitbleik da han kom ned til Peder.  I radioen hadde de meldt at Tyske krigsskip hadde kommet inn til Oslo og Trondheim og at tyske soldater med gevær marsjerte i gatene.

- Hvis vi hører flydur må vi gjømme oss, sa Hans.  - I radioen sa de at vi må søke tilflukt i kjelleren, for det kan være tyske fly som skyt eller bomber.

Dagen etter hørte Peder og de andre flydur mens de satt ved middagsbordet.  Terje hadde akkurat fått et fiskestykke og noen rester av fisk på fatet sitt og var i ferd med å glefse i den første fiskebiten da Peder, Anton, mamma Marie og pappa Ingebrigt sleppte gaffel og kniv og sprang på dør for å komme seg ned i kjelleren.  Terje vart så skremt at han sleppte fiskestykket han hadde mellom tennene og smatt inn under svartkomfyren.  Slik fart hadde han ikke sett på menneskene siden turen ned kjeilberget på tynnstaver. 

- Hvor skulle de? tenkte han da  kjøkkendøra smalt i.  Men ingen tenkte på Terje og ingen hadde fortalt ham om flyfaren.  Etter ei stund glømte han menneskene og fortsatte  fiskemåltidet sitt. 

Da Anton og Peder, mamma Marie og pappa Ingebrigt kom tilbake, var havregrnysuppa kald og Terje var ferdig med måltidet sitt og satt nå og vaska hode og snute ved først å sleike på labben og så dra den i en bue langs  hodet fra øret og fram til snuten.  Dette gjentok han på ny og på ny som om tyske fly og bomber var noe han ikke hadde den miste repekt for.

- Mmm, tok han seg tid til å ønske som velkomst da menneskene kom tilbake fra kjelleren.  Men det varte ikke lenge før flyduren var der igjen.  Det samme gjentok seg:  Menneskene la på dør, men nå treiv Peder tak i Terje og tok han med seg ned i kjelleren.  På nytt forsvann flyet, og de gikk opp til middagsmaten.  Og på nytt kom flyene tilbake, lågt over hustaka.

Men nå nekta Anton å drive mer kjellertrafikk.

- Dette bryr æ mæ ikke om lenger, sa han.  - Skyt dem eller sleppe ei bombe er det like farlig i kjelleren som her i kjøkkenet. Og så fortsatte han å ete saltsei med steikt flesk og kald havregrynsuppe, mens de andre på nytt sprang i kjelleren.

- Anton e bra tøff, tenkte Peder redd, - men kanskje har han rett?

- Det e nå i det han sei, sa Pappa Ingebrigt,- kjelleren her e dårlig  som tilfluktsrom.

I dagene som kom hendte det at tyske fly drønna inn over øya.  Da søkte Hans og Peder og de andre ly der de best kunne, ved å kaste seg ned ved en husvegg, nede i kjelleren eller under brygga hvis de var nede ved sjøen.  Terje fulgte etter dem han også, men han trudde det var en leik de drev med, så han mmm-a og strauk seg glad rundt dem.

- "Stukas" og "Spitfire", sa Anton. 

- Ka e det? spurte Peder .

- Tyske og engelske jagerfly, svara Anton.

Et av flya fikk en fulltreffer. Det gikk i spinn ned mot havflata mens det velta ut svart røk. Alle sammen sto og håpa på at det måtte være et tysk fly.

 Terje34