|
Hans og Peder drar
båter
Hans og Peder leika ofte nede ved
sjøen. Der drog de båter.
Hans hadde en båt han kalte
"Saressa". Det var en stor båt som hadde dekk og lasterom
som kunne ta stor last.
Peder hadde to båter. Den ene hadde
pappa Ingebrigt laga. Den kalte Peder for "Flyfisk".
Den var opkalla etter en båt som kom fra Bergen og henta levende fisk,
fisk som var fanga i ruser.
Den andre hadde Anton laga, og den hadde
namnet "Hustad I". Begge båtene hadde dekk og lasterom,
rorhus og mast.
Til "Hustad I" hadde han to
dorryer for å ha snurpenot i.
Den virkelige "Hustad I" var
sildesnurper. Den hadde også dorryer og snurpenot. Hans og Peder hadde begge sett når sildesnurpere
fanga silda i nota. Og nå satte de ut nota og leika at de fanga
sild.
Nede ved lensmannsbrygga bygde de kai
og havn for båtene. Det var helst når det var flo sjø det var
trivelig å dra båter langs stranda. Da drog de båtene hele vegen
rundt Nessa til Åkervika for å hente sand. Sand måtte de ha for å
bygge kai og molo. Og det var langt å dra båtene til Åkervika, de
rakk bare en tur på ei flo.
Hele sommeren og tidlig på høsten dro de
ofte båter nede ved sjøen. Terje fulgte etter dem. Han trodde de
skulle fiske småmort og at det ble fisk å få.
Men nå var det vår i lufta og Hans var
rastløs. De hadde ikke dratt båter siden i fjor høst. Nå
sto han i kjøkkendøra og trippa urolig.
- Peder, vi tar med oss øks og spade og
går opp til Gønskaltjønna og
fjerner isen så vi kan dra båter der, he?
- Det blir mye arbeid, mente Peder.
- Høh! fnøste Hans. - Vi klarer
det. Blir du med?
Ja, klart Peder ville være med.
- M-m-m! hørtes det under
svartkomfyren. Det var Terje som kom fram. Han strekte seg så
lang han var, ga låt ennå en gang: Han var klar til å bli med han
også.
Og så dro de avgårde til
Grønskaltjønna. De slo sund isen med øks, skubba isflak og de
største isbitene inn mot land der de kunne få dem opp. Og i løpet
av formiddagen var tjønna så og si fri for is.
- Ser du, sa Hans, - vi er gutan som kan,
eller?
- Mjau-u-u, sutra Terje, han hadde ikke
fått i seg maten på skåla si før de dro, og nå var han sulten.
- Ja vel, sa Peder, vi går heim og får
middag. - Og i ettermiddag tar vi med båtene og
sjøhusa opp. Det skal bli artig, æ gler mæ.
- Samme her, sa Hans.
|