Fra Skaun i dag

Om meg

Romaakvareller

Watercolours   - Rome

Akvareller
/watercolours

Foto

Renessansekunst

Skaun artikailleri

Provence

Jazz ved den
gamle bybrua

musikk og båt

Orientering

Index

 
Å reise er å se
- er å finne 
- er å møte
nye mennesker
i nye landskap
Du husker vel.....?.
Vel, god tur!


Du husker vel.....?.
Vel, god tur!
 

Terje

Episode 29

Peder lærer seg å gå på skeiser

Peder fikk skeiser til jul.  De var julegave fra tante Jenny.  Det var et par hoinnskeiser som var blanke og hadde fin krumning framme.  Nå lå det fin og blank stålis på Tungvatnet. 

Bror Anton sa:

- Vi går på Tungvatnet og prøver skeisene.

Hans ville være med.  Både han og Anton kunne gå på skeiser.  Terje ga lyd og ville være med han også, uansett hvor de hadde tenkt seg.

Skeisene hadde lærreimer til å reipe dem fast til skoene.  Det var vanskelig å få dem skikkelig fastspent, så det var fint at Anton var med og kunne hjelpe.

- Nå setter du i gang, sa Anton.

Og det var det Peder gjorde.  Det vil si det var skeisene som satte i vei.  De glei unna og Peder fikk ikke orden på beina som sklei hit og dit i alle retninger.

Før han visste ordet av det sa det pang, og han satt på isen -  øm i baken.     Det var ikke fritt for at Anton og Hans lo litt.  De hadde nok glømt hvordan det var da de selv lærte seg å gå på skeiser.

Terje hadde også vansker med å fote seg på den glatte isen.  Han syntes likevel det virka litt underlig at Peder satte seg ned på den måten, men kanskje han mente de kunne kose seg, så han stiltra seg bort mot Peder for å sitte i fanget.

Men Peder var oppe på skeisene igjen.  Svaia, sklei, fikk til noe som kanskje ligna et skeiseskjær og deisa i isen på nytt så han både kjente og så stjerner rundt seg.  Nå så han verken Anton eller Hans.  De hadde nok gått ut til Yttertunga, han hørte dem når han lå stille.  Han hørte forresten at det var fleire der ute.  Han hørte stemmer til noen jenter også.  Kanskje leika de "skjær ut".  Det var nesten som å leike sisten med skeiser på beina.

Gang på gang prøvde Peder.  Etter hvert greide han å stå og gli sakte framover.  Men på nytt og på nytt mista han balansen og deisa i isen.  Til slutt var han så øm og sår i baken at han ikke orka mer.  

Han la seg på magen og så ned i isen.  Ååh, isen var gjennomsiktig som glass og han så alt på botnen helt klart.  Det voks et slags siv der han lå.  Litt lenger borte var det sandbotn med skjell.

Terje lå over skuldrene på ham og mol.  Om han så skjella på botnen?  Nei, han brydde seg ikke noe særlig om dem.  Han var mest opptatt av at han vart varm på potene når han lå med dem på genseren til Peder.

Peder og Hans var på Tungvatnet hver dag etter skolen, og Peder vart stødigere og bedre til å gå på skeiser for hver dag som gikk.  En dag sa han ved middagsbordet:

- Nå kan æ å gå på skeiser.

- Ja, øvelse gjer meister, veit du, sa pappa Ingebrigt.