Fra Skaun i dag

Om meg

Romaakvareller

Watercolours   - Rome

Akvareller
/watercolours

Foto

Renessansekunst

Skaun artikailleri

Provence

Jazz ved den
gamle bybrua

musikk og båt

Orientering

Index

 
Å reise er å se
- er å finne 
- er å møte
nye mennesker
i nye landskap
Du husker vel.....?.
Vel, god tur!


Du husker vel.....?.
Vel, god tur!
 

Terje

episode 28

Det hadde vært kaldt siden nyttår.    Terje ville helst ikke ut når det var så kaldt.  Han låg mye under svartkomfyren og sov.  Strekte på seg nå og da.  Gjespa, og sov videre.

Om natta hendte det ofte han fikk ligge å sove i senga sammen med Peder. Fra vinduet på loftet der de lå, så de rett ned på Klakken og begge buktene.  Grindvikbukta lengst borte og Naustbukta nærmest.

Den siste uka hadde det vært styggkaldt og de så at sjøen frøs til  is i begge buktene.

En morgen kom Hans fuldt påkledd med skinnlue, skjerf og votter da Peder satt ved frokostbordet og Terje var i ferd med å lepje i seg melka fra koppen sin.

- Isen i Grindvikbukta er minst 15 cm tjukk og den bær oss! forkynte han. - Vi kan ro på isflaka!

De hadde gjort det i fjor vinter også,  enda det kunne være farlig om de kom for langt ut i bukta så urolig sjø brøt opp isflaket.

På fjære sjø vart isen brutt opp i små og større deler som det gikk å løsne som isflak på flo sjø.

Hans hadde alt ordna seg med  ei lang bambusstang til å stake med.  Peder fann ei ute i tørvhuset.   Der lå det to årer også som de tok med seg.  Det var ikke så kaldt lenger, og Terje dilta med  nedover han også.

Det hadde vært flo, og sjøen fall.   De gikk ned til Grindvikbukta.  Her var flaka størst. 

 - Vil du bli med utpå, Terje? undra Peder da de hadde fått løst et flak.

- Mmmm-m, svara han.  Trulig var det et ja, så Peder løfta han over på  flaket og staka fra.  Hans ville ha sitt eget flak, og lette etter et stort et.

Da de kom utmed tåa ved Johanskjåen, nådde austavindsbåra dem og brøt et stykke av flaket.

Terje lika seg ikke.  Det vart så kaldt på labbene, og det så farlig ut også.  Han jamsa håst og ville på land.  Peder staka seg inn igjen, og Terje hoppa på land.

Nå hadde Hans fått løst et stort flak og kom stakende han også.  De prøvde begge en tur ut mot Johanskjåen, men det var for mye austavindsbåre.  Hans fikk også brutt av en bit av isflaket sitt.  

Det var snart fjære sjø så de fann et høvelig sted i bukta der de mente flaka ville bli liggende til floa neste dag.

Terje hadde stått ved Johanskjåen og skreket at dette var farlig, enda han nok ikke visste at det vart djupere og djupere utover mot kaia og at ingen ville botne om flaka vart brutt i smådeler og de ramla i sjøen.   Men verken Hans eller Peder hadde brydd seg.

Neste dag var de nede ved flaka da det var full flo.  I dag var det helt stille og ikke noe austavindsbåre.

- I dag prøver vi å segle rundt kaia og opp i Naustbukta, sa Hans.

- Ja, da må vi ha med oss årene og ”rikle” utfor kaia der det er djupast, sa Peder.

De staka seg ut av Grindvikbukta og kom utafor Johanskjåen.  Her nådde ikke bambusstanga botnen.  Da tok de åra og ”rikla” med  den så flaket gikk framover.

Terje fulgte dem fra land.  Han sprang langs sjøkanten og jamsa at det var farlig det de drev med. 

Da de runda Dragsnesbrygga på veg inn i Naustbukta, kom pappa Ingebrigt og fikk se dem.

Da vart det månelyst!  Gjett om han var sint og gav dem kjeft! 

- Kem skulle ha berga dere om dere hadde ramla i sjøen? sa han. 

Han var rød i ansiktet, så sint var han.  

Slik skulle det være når en var sint, tenkte Terje.  Det slo gnister av

pappa Ingebrigt.

- Dere kunne ha drukna, sa han.

- Hadde isflaket delt seg og dere hadde ramla i sjøen,hadde dere

  trolig enten frosset ihjel eller drukna.

- Ta med årene og bambusstengene og opp med dere!

-  Peder, husarrest resten av dagen for deg!

-  Urettferdig, sa Peder, men så lågt at pappa Ingebrigt ikke hørte det.

-  Men æ da? sa Hans.  Skal ikke æ ha husarrest?

-  Du får gå åt lensmannen og få husasrrest, du, sa pappa Ingebrigt.

-  Da tar æ den heller sammen med Peder og Terje, sa Hans.

-  Pappa Ingebrigt fikk ei smilerynke rundt munnen og snudde seg bort.

-   Og det var det, tenkte Hans.  -  Det var spennende så lenge det varte.

Utover dagen satt de inne og spilte Monopol og hadde det slett ikke så verst.   Terje syntes også det var all right med husarrest.  Han lå under svartkomfyren og sov.

Om natta drømte Peder at han segla med isflak forbi kaia igjen.  Men hvor mye han brukte åra så fikk han ikke isflaket til å bevege seg framover. Det begynte å blåse og bølgene brøt opp isflaket så det delte seg i mindre og mindre biter.  Peder måtte hoppe fra den ene biten til den neste, men det hjalp ikke, for isflaket delte seg i stadig mindre biter.  Han klarte ikke dette lenger!  I det samme den siste isflakbiten forsvann under ham og han ramla i den iskalde sjøen - våkna han.   

Det var en fæl drøm!  Han skalv over hele kroppen.  Heldigvis lå Terje sammen med ham.  Han knuga Terje tettere inn til seg, og Terje begynte å male rolig og trygt.  Det gjorde godt.  Likevel ble han liggende lenge før han sovna på nytt.