Terje

episode 26

Midnattsmesse

I jula var det trivelig, syntes Terje.  Ja, Peder mente det samme.  Det var mye god mat på bord og fat.  Det var tent opp i ovnene på stua hver dag.  Ellers i året var det bare lørdag ettermiddag og søndager det var fyrt opp der.  De måtte spare tørv, vet du.  Terje likte seg særlig godt i gyngestolen der det lå et langulla saueskinn.  Der lå han ofte og sov og drømte.   Var han våken krafsa han gjerne i den lange ulla med klørne, enda han ikke hadde lov til det.

Nyttårsaften var det midnattsgudstjeneste i kirka.  Det var langt å gå dit, men Karen hadde avtalt med Åsta at de skulle til kirka.  Det var kommet litt snø i juledagene, så det var fint og kvitt og lett å gå.  Det var klarvær med stjernehimmel og en liten nymåneskalk.  Og det dansa  nordlys på himmelen, så det var nesten lyst på veien enda det var den mørkeste tida på året.

Terje så at jentene stasa seg opp, kledde seg godt og la i vei.  Nysgjerrig som han alltid var, luska han etter uten at Karen og Åsta merka det.  Fra mange av sideveiene kom det folk som skulle til kirke.  Terje blei litt redd alle de fremmede menneskene, så han stoppa opp litt, gikk nede i veigrøfta en periode, gjømte seg under ei låvebru og tulla seg bort på en gårdsvei så han mista jentene av syne. 

Det var der på gårdsveien etter låvebrua det stod en svær brannrød hankatt som skaut rygg, fræste og ville vite hva Terje haddde å gjøre her på gården hans.  Terje så at det var ingen mulighet til å komme utenom, så han skaut rygg og fræste igjen.  Slik stod de ei stund og prøvde å skremme hveandre.  Den brannrøde kom et par steg mot ham.  Da forsto Terje at det var ingen vei utenom slåsskamp.  De gjøv på hverandre og rulla rundt som ei gneldrende, fræsende kule.  Det viste seg at den brannrøde var mer feit enn sterk, så etter en tre, fire runddanser, orka han ikke mer og Terje kunne komme seg ut på veien igjen.  Karen og Åsta var borte.  Men det var folk som gikk til kirke fremdeles, så han fulgte etter dem.

Da kirkeklokkene stilna og og organisten lot preludiet flomme ut i kirkerommet, smatt Terje inn kirkedøra og leita seg fram til Karen som satt på første benk.  Han blødde av ei flenge i venstre øre og et sår i høyre framlabb.  Det vart blodspor etter ham på golvet.

Karen spurte dama ved siden av om hun hadde et lommetørkle å låne henne så hun kunne binde om såret.  Dama lånte bort lommetørkleet og Karen batt om såret på Terje. 

Men kunne de ha en blødende katt oppe i kirkebenken under hele gudstjenesta?