| Hans var bestekameraten til Peder. Han var to år
eldre enn Peder, sønn av lensmannen og bror til Karen. Hans var
yngst av sju søsken.
Terje kjente Hans nesten like godt som han kjente Peder. Og
når Peder, Anton, mamma Marie og pappa Ingebrigt var borte, gikk han
inn hos Hans og lensmannen og fikk mat.
Hans og Peder fann alltid mye å leike med. En sommer fikk de
hjelp av Anton til å lage kassebåt. På brygga fann de
sildekasser. To av kassene satte de i spiss mot hverandre så de
ble baug i båten. Resten av kassene satte de opp så det så ut
som en båt. Til komandobru satte de en kasse på tvers. Båten
fikk navnet Peder II fordi Peder måtte regnes som Peder I. Og
Anton skrev navnet på komandobrua. Peder II sto på jordet mellom
lensmannsfjøset og hagestakittet til mamma Marie.
- En båt må ha motor, sa Hans. De fann ei tom oljekanne i
tørvhuset hos lensmannen. I snekkerverkstedet hos pappa Ingebrigt
fann de en bit av ei taklist som de telgja til så det vart et
slagtre. Så slo de på oljekanna i jamn rytme så det vart
motordunk.
- Dunk, dunk, dunk, dunk, dunk, dunk, dunk........... slo Hans til
oljekanna vart salrygga og til slutt meir og meir flat.
- Vi må ha større maskin, meinte Peder.
-Hadde det vært greit med en dobbeltsylindra dokterbåtmotor
eller? undra Hans.
De fikk ei blekkplate hos pappa Ingebrigt som han hjalp dem å bøye
til så det dunka både oppe og nede når de slo med slagtreet.
|