|
Terje
episode 23
|
Å pike flyndre |
||
|
Færingen var en fin båt. Den
hadde grønt ripbord. Pappa
Ingebrigt hadde bygd den selv. Om
sommeren var det mye å finne på i en færing.
Anton likte godt å pike flyndre. -
Kan du å hamle nå? spurte Anton en sommerdag da Peder var blitt 10
år. -
Ja-a-a-a-a-a-a? svarte Peder. Han
var ikke så sikker på at han var så god til å hamle, men ro det kunne
han. -
Skal vi dra ut og sjå etter flyndra? fortsatte Anton. -
Mmmm, sa Terje. Han hørte
de tenkte seg på tur, men skjønte ikke hva de skulle. Terje likte egentlig ikke sjøen. Han
likte ikke vatn i det heletatt. Når
det regna var han rask til å komme seg i skjul.
Var det vått og vasspytter på marka, gikk han utenom.
Måtte han igjennom, gikk han med høge steg, og kom seg raskest
mulig inn på det tørre. Anton lå i framskotten og så nedi
sjøen med en vasskikkert. Med
vasskikkert kunne han sjå botnen helt klart og tydelig.
Flyndra lå stille på botnen der det var sandbotn.
Den var vanskelig å sjå, for den tok farge av botnen den lå på.
Somtid slo den også med sidefinnene så sanden virvla opp og la
seg over flyndra så den ble nesten dekt av sand. Der
så Anton ei flyndre. Han viste med handa hvor Peder skulle hamle. Men det
var strøm i sjøen og færingen ville ikke dit Anton ville, Peder
hamla og sleit til han var rød i ansiktet, men strømmen var sterkere og
færingen dreiv langt fra flyndra. Anton måtte til med årene han
også. De rodde færingen så den kunne drive ned mot flydra.
Anton sikta inn piken og sleppte.
Han trefte. Mothakene på piken holdt flyndra fast. Så var
det bare å dra den opp i færingen. Flyndra var stor og fin. Det var ei gullflyndre. Ho sprella slik i båten at Terje måtte hoppe til side.
|
||
|
|
||
|