Tørva raukes

Det vart fint og tørt vær, og da det hadde gått ei uke drog de på tørvhauan.  Nå var også mamma Marie med.  De reiste opp  tørva og støtta dem mot hverandre for at de skulle tørke fortere og bedre.  Dette var det pappa Ingebrigt kalte å rauke.   Somtid kalte han det å vale (varde) tørva også.                   

De måtte gå med bøyd rygg når de skulle ta opp hver tørv, og alle fikk vondt i ryggen etter ei tid.  Den eneste som ikke fikk vondt i ryggen var Terje.  Men han brydde seg heller ikke så mye om tørva.  Han hadde visst glømt julingen han fikk av sjura og kråka.  Nå jakta han igjen - på småfugl, men han fikk ikke tak i noen. vart fint og tørt vær, og da det hadde gått ei uke dro