- Vi får håpe det blir fint og tørt ver, sa pappa Ingebrigt, - så er den tørr nok til å  raukes  neste vekka.

En gul månesigd hang og dingla på himmelen da de slitne gikk heimover.  Terje var nok den eneste som ikke var sliten.  Han mjaua, men det var nok mest fordi han var sulten og syntes det hadde vært en lang dag.  Peder løfta han opp og la han rundt nakken sin som et skjerf.  Der lå han og mol, så han hadde det nok bra.   

 © Peder Mauseth