|
Terje
episode 19
|
Tørvgrøfta |
||
| Etter en liten time var de framme i Sølvberdalen.
Pappa Ingebrigt flekte først av den øverste moselaget ut mot den gamle
grøfta, så tok han spaden og skar ut tørv etter tørv. Og litt
etter litt ble det ei firkanta grøft med svartere og svartere myr etter hvert som han kom djupere og djupere
ned.
- Den svarteste myra blir den beste tørva, sa pappa Ingebrigt. Det blir det steintørv av, og den gir mest varme. Han brukte den store stikkarspaden og stakk ut hvor stor tørva skulle bli, så tok han kastarspaden og stakk den inn i den svarte myra så det ble ei passe tykk tørv, omtrent som han skar ut et stykke av ei bursdagskake. Så kasta han tørva opp på kanten av grøfta. Han kasta fortere og fortere så det etter ei stund var en stor haug av rå tørv oppe på grøftekanten. Og Terje? Han mjaua nå og da, og det skulle visste bety at nå var det nok av denne svarte uspiselige kaka. Men nok var det ikke, de hadde nettopp begynt. Eller kanskje jamsa han fordi han ikke så Peder, for Peder hadde funnet tuer med store, modne blåbær som han putta i munnen. De var så gode og det var så mye av dem at han hadde glømt alt som hadde med tørv å gjøre. Men det varte ikke lenge. Anton ropa: -Det blir ikke tørv av å eta blåbær. Det er tid for å trille ut råtørv. |
||
|