|
|
Terje |
||||||
 |
|
|||||
Tørvhauan
En dag tidlig på sommeren sa pappa Ingebrigt: -
Vi må vel snart på hauan å ta tørv.
Er det bra vær starter vi på mandag. Tørv var det som ga varme vinteren igjennom.
Tørv brente i svartkomfyren når poteteten
og fisken til middag vart koka. Arbeidet med tørva starta sist i mai eller først i
juni og varte heile sommeren med pauser innimellom. Anton var lite glad i tørvarbeidet. -
Det blir aldri slutt på arbeidet med tørva, sa
Anton. En er ikke ferdig med disse
svarte myrklumpene før en bærer ut aska utpå våren en gang, og da er tida
der for tørvtaking igjen. Peder
var enig med Anton, enda han ennå var for liten til å kaste og trille ut tørv
på tørvlandet. Terje visste lite om tørv og tørvarbeid, men da pappa Ingebrigt med trillebåra og stikkarspade, Anton med kastarspade og Peder med en langskafta gaffel starta på vei til Sølvberdalen for å ta tørv, syntes han dette virka spennende og dilta etter han også. ©Peder Mauseth
|
||||||
|
|
|