|
Terje
episode 16
Terje kryper heim
Det var nesten sommernatt da alle fuglene hadde dratt sin vei og Terje
torde krype heim.
Det ble ikke helt mørkt. Men lyset var litt blålig og det hang en gul
måne på himmelen.
Terje så tydelig at han smilte av ham.
Peder og de andre var visst oppe ennå.
Han lista inn til huset, hoppa opp og åpna dørene, både gangdøra og
kjøkkendøra.
Og riktig, der satt de, Peder også. Og de lo av ham.
Det verste ved menneskene var at de lo av en, syntes Terje.
Det så forresten ikke ut til at Peder lo, han prøvde å stryke ham
over pelsen.
Terje så bare fornærma på Peder. Nei takk, nå kunne det værer det
samme! Peder hadde bare stått og sett på da sjura og kråka var som verst.
Terje smatt inn under den svarte tørvkomfyren der de ikke nådde ham.
Der lå han og slikka såra sine og flidde pelsen.
Han lå der helt til menneskene hadde gått og lagt seg, Peder også.
Såra var ikke så ille. Til slutt sovna han selv også der under
komfyren.
Utpå natta drømte han at han var i kamp med fuglene igjen. Da rykka
det til i føttene, og det kom et sårt mjau fra han.
Peder fikk ikke sove, han tenkte på at Terje kanskje hadde fått store
sår som måtte stelles ekstra. Terje våkna ved at Peder lå foran komfyren
og sa:
Peder fikk dratt ham fram, strøk ham over pelsen og så etter om det
var store sår. Det var det ikke, bare ei rift var så stor at han la litt
salve på. Salva vara det nok lite gagn i for Terje slikka den av med en gang
da Peder snudde seg for å legge bort tuben.
-
Du
må forstå at du ikke skal ta fugleunger!
Men det Peder snakka om nå, det forsto Terje ingen ting av.
Han så på Peder med store øyne, og sovna igjen.
©Peder Mauseth
|