Sjura og kråka tukta Terje lenge og vel. Til slutt orka de visst ikke mer. De satte seg på gjerdet, og det ble ei lang, lang rekke. Der satt de og vokta på Terje. Når Terje ville reise seg, var fuglene over han igjen. Så der lå han og kunne ikke komme seg noen vei. Slik lå han lenge.

Det ble kveld. Sola gikk ned og noen av fuglene dro av gårde til nattplassene sine. Men fremdeles var det fugler på gjerdet og Terje torde ikke snu seg og komme seg på beina.

©Peder Mauseth