Peder prøvde å få han fra å jakte på småfugler og fugleunger, men det forsto ikke Terje. Han var i slekt med rovdyr som løva og tigeren, så han jakta på alt som rørte seg på marka, det var det mest spennende han visste.

Et sjurepar hadde reir oppe i mønet på låven hos lensmannen. Det gikk Terje og så på.

Da den første sjurungen var stor nok til å komme seg ut av reiret og skulle lære seg å fly, passa Terje på. Sjurungen datt ned på bakken og sprang det beste han kunne for å få nok fart og luft under vengene til å kunne lette. Terje var straks etter han, fanga han med framlabbene. Sjurungen skreik redd og ville fri. Terje syntes dette var spennende, pirka litt borti fuglen, lot den springe litt og fanga den igjen. Ennå hadde han ikke skada fuglen.

Men nå ble det leven!

Foreldra til sjurungen oppdaga hva Terje dreiv med. De skvatra og skreik og kasta seg ned mot Terje. På kort tid var det svart av sjur og kråke som stupte ned på Terje. Noen hakka han i halen, andre hakka han i nakken og hodet. Sjurene og kråkene var så sinna og hakka han så kraftig at han til slutt bare lå på ryggen og kava og slo fra seg mot fuglene som kom stupende.

Peder sto i kjøkkenglaset og så at Terje fikk juling. Han ville ikke hjelpe ham i første omgang. Han tenkte at nå ville Terje få en lærepenge så han senere kanskje lot småfugler i fred.

Terje får juling