Helt sør i Frankrike, ved utløpet av Rhône, ligger det store våtmarksområde La Camargue. Området er kjent for sine ville, kvite hester og flamingoer. Nå ja, hestene er nok ikke ville lenger, de tilhører stutterier og rideskoler. Her nede spiller franskmennene inn sine cowboyfilmer. Å komme hit ned i september kan være en særegen opplevelse. Hele området ligger på havnivå. Land i tunger og strimer veksler med brakkvatn. Her er en uhyre menge grønnyanser fra gulgrønt over mer nøytralt grågrønt til blågrønt og blått lengst ute. Over dette grønne ligger et teppe av rød og rosarød små blomster som i noen områder blir komplementær til det grønne. Over og bak henger en rullgardin av en fuktigblå himmel. Langt ute går det ei horisontal linje. Om den er blank eller blå, blå eller blank er umulig å si, men det er Middelhavet. Det er horisonten, der himmel og hav og jord møtes. Det er en uendelighet ved denne horisontlinja og et lys over landskapet som er forunderlig.

Like forunderlig som lyset over Trondheimsfjorden kan være, men annerledes.